Fra barne- til ungdomsfotball!

Den største overgangen for en fotballspiller kan ofte være når steget skal tas fra barnefotball, og over til ungdomsfotball. Her venter ofte en litt tøffere hverdag med større selektering og spesialisering. Les hva Eivind Opsahl skriver om temaet her.

2016-12-08
frankandas

Fra barne- til ungdomsfotball!

 

Sesongen 2016 er i boks for 2003 guttene. En lærerik sesong med over 160 treninger og mer enn 70 cup og seriekamper. Hektisk for både spillere og støtteapparat. Spesielt høsten kan nevnes hvor 26 seriekamper ble gjennomført på drøye 2 mnd. 2003 laget består av 27 spillere. Det har tilkommet 5 nye i løpet av sesongen mens 2 har sluttet. Laget har vært heldige og dyktige i forhold til å ha bevart en god stamme med spillere helt fra oppstarten i 2009. Det har vært trygt og godt å være spiller for 2003. En viktig årsak til at få har sluttet.

Det uttrykte målet før sesongen var å ta var på flest mulig lengst mulig og utvikle de spillerne som ønsker å trene ekstra for å bli så gode som mulig.

Overgangen fra barnefotball til ungdomsfotball er imidlertid spennende men også utfordrende. Fra udifferensierte lag med en god blanding av spillere hvor alle skal få spille like mye uansett nivå var dette sesongen vi kunne begynne med topping. Det er med en treners ydmykhet jeg kan skrive litt  om noen utfordringer vi har stått overfor og hva vi har lært som lag.

 

Våren startet med 2 lag i G13 2 divisjon.  Det ble slik etter diskusjoner i støtteapparatet hvor synet var delt i forhold til topping kontra udifferensierte lag. Begge lagene vant imidlertid til dels mye og ble med det kvalifisert for opprykk. De fikk jevnbyrdig motstand krydret med delvis store seire. De beste ble toneangivende og kamuflerte at gruppa i realiteten består av spillere på flere utviklingsstadier.    For de beste spillerne ble dette for enkelt.  En annen ulempe med denne modellen så lenge man kan differensiere spilletid i forhold til treningsoppmøte er at man starter med det beste laget man kan. Det gir gjerne en komfortabel ledelse slik at man kan sette utpå spillere som henger etter i forhold til ferdigheter, forståelse, fysikk og treningsoppmøte.

 

Modellen fra vårsesongen ga lite utvikling. Det gir lite jevnbyrdighet ved å vinne med 8-9 mål.  Det var på tide med differensiering slik at alle skulle få oppleve jamnere kamper samt at spillerne heller ikke skulle «pakkes inn» i form av å bli satt utpå når man leder komfortabelt eller møter svakere lag. Høstsesongen startet derfor opp med lag i G13 1 og 2 divisjon samt et lag et nivå opp - i G14 2 divisjon 11’er fotball. Dette var første gangen 2003 guttene fikk tilbud om å spille mot lag et år større. En ikke uvanlig praksis i klubben. 26 kamper på to og en halv måned betydde mye spilletid for alle. Resultat: Langt jamnere kamper for G13 laget i første divisjon, jamne kamper for laget i G14 serien men med overvekt av knepne tap- et par store, og mest tap for laget i andre divisjon. De beste fikk en god utviklingsarena og etter hvert kunne vi spille jamnt med de fleste av lagene på nivået over.

Det er nok slik at det er kjedelig å spille kamper hvor det blir en del tap. Som trener får man kanskje også dårlig samvittighet. Foreldrene til disse guttene er kanskje heller ikke 100% fornøyd- det er fort gjort at det blir  «murring».  Jeg synes vi har fått noen gode svar på modellen vår: i skrivende stund har ingen sluttet, alle har fått spille mye uansett nivå, vi trener fortsatt sammen som lag selv om det i praksis er treningsgruppe 1 og 2 og det er høyt treningsframmøte nå som kampsesongen er over. 

Som trener er jeg også forelder. Og sett fra foreldrerollen tror jeg at vi som foreldre må la utviklingen gå sin naturlige gang og motivere og støtte opp fotballaktiviteten så godt vi kan. Det viktigste med fotball er å drive fysisk aktivitet, få følelsen av å mestre og å ha en sosial tilhørighet. Det kan for eksempel forebygge at man havner i belastende miljøer. Men, alle kan ikke være best eller bli gode. Akkurat slik er det på skolen og  i arbeidslivet også. Vi har uansett et ansvar i å ta vare på alle.

 

Vi har lært mye om at motivasjonen til guttene på 2003 laget varierer i stor grad. Noen er med pga det sosiale, noen har lyst til å bli best, noen proff, noen pga neste års Norway Cup, noen trener hver dag mens andre synes en eller to ganger per uke er nok. At de vokser fra å være en barnekropp bli store og sterke «slamper» i en voksenkropp med et «hode» som delvis er et lite barn men også delvis er i ferd med å bli en voksen krever også sitt. Her er det store forskjeller. Det viktige er at alle deltar på sitt nivå og ut ifra sin motivasjon. Men den kan også variere og endre seg. Derfor er jeg som trener åpen for at det kan være slik at den som har hengt etter plutselig tar store steg både sportslig og fysisk og får en indre motivasjon som gir stor utvikling og resultater. Det er  derfor ingenting som ville glede meg, og sikkert andre trenere,  mer enn å flytte spillere fra treningsgruppe 2 til 1. Det må være lov å være god men å spille fotball selv om man ikke er god og utvikle seg i sitt eget tempo. Det må allikevel til en realitetsorientering i forhold til hvorfor det er store forskjeller i nivået på guttene! Guttene eller jentene må bli fortalt at det er veldig MYE  trening og en genuin interesse som må til om man har som mål å bli god eller å ta igjen de som er gode. Det er ikke sikkert talentet er der men mye hardt arbeid kan kompensere. Derfor er det også slik at det ikke er nok å møte på trening for å bli trent – man må komme på trening med et fokus hvor man ønsker å ta i, bli sliten og selv trene. Det er en viktig forskjell men også en utfordring. Mange vil ikke ha en slike «drive» og det er helt greit. Men, vi må snakke om det og både utøvere og foreldre må bli gjort oppmerksomme på dette.

Som trener er det viktig å se alle uansett nivå. Legge til rette, motivere og skape jevnbyrdighet gjennom differensiering. Det gir følelse av mestring samtidig som det gir utvikling.  Jeg ser godt at forskjellen mellom de som trener mye og de som ikke ønsker å trene like mye har blitt mye større i løpet av sesongen. Dette er neppe unikt for laget vårt. Utfordringen som trener blir å finne riktig nivå til de som henger etter. Kanskje er det slik at vi neste sesong må tørre  å melde på et lag et nivå ned for å skape den viktige og riktige jevnbyrdigheten.

Vi i støtteapparatet og spesielt som hovedtrener  forsøker jeg å gjøre ting i beste mening. Men, det er nok ikke alltid det blir oppfattet slik. God kommunikasjon med foreldre og spillere er viktig. Men det er slik at vi som driver med dette gjør dette på frivillig basis – det finnes ikke utømmelig med tid til å drive med fotball. Det betyr at vi kommer i settinger hvor vi også må prøve og noen ganger feile. Det betyr at det er vi som må legge til rette for mest mulig riktig utfordring, ta de ut på det laget vi mener er riktig etc.  Det viktigste er et vi kan endre kursen når vi ser eller får tilbakemeldinger når noe blir veldig feil.

 

Det er flere som har uttalt noe liknende som at: «av de minst viktige tingene her i verden er fotball det viktigste». «Fotball  handler ikke om liv eller død – det er langt viktigere enn som så». Det er de færreste forunt å leve av fotball. Men jeg er av de som er enig i at fotball er svært viktig!!! Mest fordi bidrar til felleskap, sosial tilhørighet, fremmer helse og forebygger sykdom- langt mer enn om den håpefulle blir proff eller ei. 

 

Tusen takk til spillere, støtteapparat og foreldre for samarbeidet i sesongen som har gått!

Eivind Opsahl

Hovedtrener G2003

Påmelding Tine fotballskole

Tinebanner2017.png

Kalender

Juni
MTOTFLS
2930311234
567891011
12131415161718
19202122232425
262728293012

Aktiviteter

Ingen aktiviteter tilgjengelig for øyeblikket

Hør vår klubblåt!